Bassgitaren er definitivt lagt på hylla, ihvertfall her på jorden. Jeg ble kjent med deg på Rasputin. Der spilte du ved utallige anledninger og du ble også en av mine stamgjester på Raspern. Du var alltid energisk og lidenskapelig opptatt av musikk, du var en humørspreder og et fint menneske. Du bidro til et musikalsk miljø som jeg var så heldig å få oppleve. Hvil i fred.
Hvil i fred. Alltid et godt smil på lur og en hyggelig kommentar.
Takk for fine minner og gode historier,Kent hvil i fred høvding,black is black.Old Fords never die️
Savner di gode historiene du fortalte og latteren din du vil bli savnet gode Kent hvil i fred.️
Takk for all Morro og fine stunder på 70 og 80 tallet Hvil i fred Kent️❤️
Min kjære gode venn gjennom mange år, det er så vondt å vite at jeg ikke skal få treffe deg mer, men jeg ber om at vi treffes hos Jesus! Kondolerer så mye til Sissel og Monica
Tenker masse på dere Lill-Monica💜💜 💜dypeste medfølelse med hele familien .
Jeg ble kjent med Kentærn på 80 tallet gjennom konserter på Rasputin og Gleng. For 12 år siden ble vi naboer og har hatt mange hyggelige, humoristiske og underfundige samtaler. Du vil bli dypt savnet. Satser på at du tar en trall der du nå er, "Kalle på Spongen"Våre dypeste tanker til familien.
Gode tanker fra naboene.
Jeg ble første gang kjent med deg, Kent "Kentærn", i 1977. Da fikk jeg sommerjobb og lørdagsjobb som postbud i Sarpsborg. Der, på budavdelingen, var du Kent. En skikkelig type som kjørte din helt egen stil, uten å bry deg om hva folk tenkte. Du var ingen A4-person, røff i kantene, men vi fant fort ut at vi likte hverandre. Du kjørte full femtitallstil med brylcreme i håret. Du spilte bass som en gud, hadde en fin ´59 Ford i garasjen, og jeg ble etterhvert innlemmet i kretsen din. Der fikk jeg flere gode venner i amcarmiljøet, spesielt, Henning, Petter og "Ola". Da du begynte å spille bass i The Red Hots hadde jeg fått lappen, og var ofte sjåfør i forbindelse med øvelser og konserter. Vi var på mange fester sammen, der rock´n roll sto i fokus. Og du var typen som introduserte meg for suppe som nattmat. På posten var vi gode kolleger, og jeg har mange gode minner. Vi "delte" også en gammel Volvo Duett sammen, en uke hver. Der blanda vi parafin i bensinen for å gjøre det litt billigere. Resultatet ble startvansker, tenningsbank i tide og utide, og eksoslukt som en primus. Men moro var det. Du fikk tak i en gammal kontrabass og etterhvert ble det jazz på deg. og du var god, dritgod til å spille, til tross for at du ikke kunne en note. De senere årene mistet vi kontakten, men traff på hverandre fra tid til annen. Hvor enn du er nå, håper jeg du sprer glede med din musikk og humor. R.I.P. Kent Tommy "Kentærn" Andersen.
Hvil i fred din vittige rakker. Vi sees i Baltimore.
Verdens fineste bestefar️ Det gjør så forferdelig vondt at du er borte, og det føles fremdeles helt uvirkelig at jeg aldri skal få se deg igjen. Jeg savner deg så utrolig mye, og tenker på deg hver dag. Takknemlig for alle minner️
Takk for alle morsomme stunder på jobb i Posten