Audhild Modahl

Kjære, Vakre Audhild!
Takk Audhild for all glede! Vi har hatt så mye morro! Du ansatte meg på flekken da jeg kom inn dørene på AOF i 1998. Vi fant hverandre med det samme, du trodde på meg, og så meg. Du var som mora mi, tanta mi, mentoren min, og venninna mi samtidig. Du hadde alltid hårbørste og mascara lett tilgjengelig - for det gikk alltid unna. Du lo så du gråt, eller så gråt vi til vi gapskratta. Ingenting var som din fantastiske latter! Vi praktiserte "learning by doing" , og stemningen på røykerommet på daghøyskolen var så koselig, at ingen egentlig ville gå ut og undervise. For noen herlige år! Det var utrolig lærerikt å se hvordan du bemøtte mennesker. Det var nemlig på en måte: Med åpne armer!
Etter hvert ble vi godt kjent, og kosa oss også på privaten. Du og Gerrith inviterte meg inn i lokalene deres i Gamlebyen og du heia på alt jeg satt i gang med, og jeg var med på det meste dere holdt på med. Gode tider, og fantastiske minner!
Jeg vil takke deg for gode ord, og alle filosofiske samtaler. Jeg vil takke deg for dansen, tilliten, støtten, for felleskap, din romslighet, alle klemmene og all kjærligheten og alle fine øyeblikk!
Kjære, vakre venn, du vil bli dypt savnet.. I love you forever!

Lys og fred over ditt gode minne, kjære Audhild... 🌠 Takk for all den godhet en du har brakt inn i våre liv...Takk for alt du gjorde for at våre venner på Fritznerbakken og Borgvoll og omegn skulle føle seg hjemme også i kirken... Du vil skinne i våre hjerter nå og alltid... Varm hilsen fra Edith med familie💗🕊️🌿

Kjære Audhild, min Gudmor. Jeg vil alltid huske den glade og rungende latteren din, smilet ditt og de smilende øynene og nysgjerrigheten din. Du utstrålte varme og trygghet med hele deg og klemmene dine var så gode. Alltid tilstede i livets mangfoldige øyeblikk. Jeg føler at du guider oss like mye nå, bare på en litt annen måte. Som den lekne delfinen som en fugl med dine kraftfulle vinger, skinner ditt lys. Alltid i mitt hjerte og alltid nær. Til vi ses igjen Audhild.

Kjære vakre Audhild
Ord kommer meg til kort. Det er en sorg så stor. Vi møttes da jeg var 16 år og vi ble øyeblikkelig venner. Siden da har du vært en viktig person i livet mitt.
Til deg kunne jeg komme med om alt. Du er et vakkert raust menneske med rom for alle. Jeg kommer til å savne deg for alltid.
De siste ordene vi utvekslet den 24 juli, var at vi var glad i hverandre.
Det er nettopp det jeg er, så inderlig glad i deg!

Audhild du forlot da blomstrene blomstret og sommeren var på sitt vakreste.🌸🌿🌸
Skjebnen og sykdom ville det slik..
Det kjennes så trist at du er borte ,du som strødde slik godhet og varme til alle rundt deg.
Du vil bli savnet.
Takk for det vi fikk dele️
Mine tanker går til Gerrith , familien og alle hennes kjære.️

Takk for alt du betydde for oss.Du lever videre i våre hjerter.Hvil i fred ,Kjære , gode , Audhild

Vakre, gode Audhild du var helt enestående og unik, og jeg kommer til å savne deg så uendelig mye️❤️

Ditt underfulle liv og dine dype tanker har gitt meg mye å tenke på. Takk for den du var.

Kjære Audhild️

En lysbærer har reist videre - du - til den andre siden - til landet bortenfor 😔️

Jeg - vil aldri glemme deg - lukke deg i mitt hjerte inn - ta vare på gode minner🙏️

Takk - for alt du lærte meg - guidelines - til glede for meg og mine resten av mitt liv - her🌺

En gang vil vi komme nær - igjen - tror jeg. Det vil bli - riktig fint - kjære Audhild 🌺🦋️🦋

Stor varm klem fra Torunn

Kjære, fine Audhild. ️Så uendelig trist. Du var kjærlighet og farger. Det vil du for alltid være. Jeg kommer til å tenke på deg hver gang jeg ser regnbuen. Du vil skinne igjennom. Der også️Takker deg for alt du var for oss. Du heiet på oss og dryssa kjærlighet som gikk rett fra hjerte til hjerte. Jeg skal ta vare på det og den du var for Aron og meg. Og jeg vil huske deg i tøffe tider, spesielt, og minnes den genuine evnen din til å se kjærlighetens lys. Fred være med deg, Audhild. Vi var heldige som fikk oppleve deg her. Og jeg tror du vil fortsette å gi oss godhet og lys. I alle regnbuens farger. Når vi tenker med hjertet. Når vi tenker på deg️

Min elskede søster og beste venn, nå er du ikke lenger blant oss. Det er så vanskelig å forstå! Du hadde slik varme og omsorg for alle, både mennesker, dyr og alt som vokste rundt deg! Du lot alltid barnet i deg blomstre. Jeg savner deg så inderlig Audhild! Jeg bærer deg i mitt hjerte og sinn inntil jeg er dag deler alt med deg! Hvil i fred kjære søster, du er en engel nå💞💞🥰🕊🕊🌹🌹

Kjære tanta mi, det er så mye jeg vil takke deg for. I det vår vei skilles, for nå. Takk for din varme og din bunnløse kjærlighet, Kommer til å savne, men aldri glemme din visdom og klokskap. Din tilstedeværelse i alle våre stunder sammen. Jeg vil minnes din humor og latter, trillende varm, som musikk fra et finstemt instrument. Takk for din all din guiding gjennom tunge tider, trygt loset du meg til trygge farvann! . Jeg elsker deg tanta mi, hvil i fred, til vi møtes igjen! 🧚🏻♀️🕊🙏🏻💙

Vakre, trygge, kloke, varme, omsorgsfulle Audhild 💙💔️

Du er en av de personene som har hatt størst betydning i mitt liv ️

Jeg tenner et 🕯 og bærer deg videre i mitt ️

~Kari~

Da lyset ble åpnet for deg kjære Audhild, slokket lyset her for en stund. Takk for vårt evige vennskap uten grenser. Fred være med deg der du nå er.

My heart is with you in deep condolence
Here In New Zealand I have come to learn about "tangihanga' - the Maori way of farewelling loved ones:

Tangihanga ceremony
For the tangihanga ceremony the body is usually prepared by an undertaker and displayed in an open coffin. A tangi often takes three days and is held on a marae, but with the increase of urbanisation it can be held in a hall or a private home.

The body is welcomed onto the marae with the whānau pani (the bereaved). Over the course of the tangihanga visitors are welcomed onto the marae and traditional speeches, songs and chants are exchanged.

The fallen tree
There are whakataukī (sayings) which are commonly recited when news that someone has died is conveyed. For example, Kua hinga te tōtara i Te Waonui-a-Tāne. (The tōtara tree has fallen in Tānes great forest.) Tōtara are tall and strong and the wood and bark were of great use in many traditional items including large waka, houses and everyday implements. The saying carries the message that someone of mana and of great importance to the tribe has died.
On the final day there is usually a service presided over by a minister, priest or tohunga, and then the body is taken to the urupā (cemetery) for burial. Most urupā have a water container at the entranceway, and people wash their hands as they leave to remove tapu.

The ritual of takahi whare follows, where the tapu of the deceaseds home will be removed by a minister or tohunga walking through the house chanting karakia.

The traditional process of exhuming and reinterring bones has been replaced by the ceremony of hura kōhatu (unveiling the gravestone), usually a year after the tangi.

In a ceremony called kawe mate (carry the dead) the memory of a person will be taken to those who were unable to attend the tangihanga. The deceased person is represented by a photograph.

Mythological origins

Hine-nui-te-pō the goddess of death
The mythological origins of death are associated with the ancestress Hine-tītama and her husband the forest god Tāne. Hine-tītama fled to Rarohenga, where the spirits of the dead dwell, after learning that Tāne was also her father. She was so overcome by the knowledge that Tāne could not persuade her to return. She said to him, Hoki atu koe ki te ao hei whakatupu mai i ētahi o ā tāua hua; waiho hoki au i raro nei hei kukume i ētahi o ā tāua hua ki raro nei.1 (Return and raise our offspring in the world of the living; leave me here to draw our offspring down below.) She would be known as Hine-nui-te-pō, the goddess of death.

Hine-nui-te-pō and Māui
The demigod Māui-tikitiki-a-Taranga attempted to destroy Hine-nui-te-pō. He tried to reverse the cycle of life by entering her vagina and appearing from her mouth, and so overcome death.

Changing into the form of a mokomoko (lizard), Māui entered her vagina while she slept, but his struggle provided humour for his friends the tīrairaka (fantails) who were watching on. Their laughter awoke Hine-nui-te-pō. She crushed Māui to death, bringing mortality to humankind.

Prior to his death, Māui had asked Hine-nui-te-pō to let people die as the moon wanes in the sky, and rises again. She responded, Let him die forever and be buried in the earth, and so be greeted and mourned.2

Personification of death
The personification of death is Aituā. Aituā carries the deceased away in a waka. This is referred to in oratory as te waka o Aituā, which is called Karamurauriki and has a bailer known as Tatataeore. The white albatross feathers fastened to the bow-piece and also used to fashion streamers attached to the stern-piece of certain waka allude to Karamurauriki.

Final resting place
In northern traditions spirits travelled to Te Rerenga Wairua (the leaping place of spirits). Once there they descended to Rarohenga and in some traditions travelled to the mythical homeland Hawaiki.

Kjære Audhild. Takk for visdom, nyt hjemkomst og hils mamma. Til vi sees igjen. <3

Kjære Audhild.
Det er vanskelig å ta innover seg at du ikke lenger er i blant oss. Selv om vi ikke møttes så ofte i det siste, så har de to årene i lære hos deg og Gerrith satt dype spor i meg. Hos dere fikk jeg endelig en forståelse av meg selv og verden rundt meg. Jeg vet ikke hvor jeg ville vært i dag om jeg ikke hadde funnet dere. Jeg har aldri blitt møtt med slik kjærlighet og forståelse som hos deg, ditt store varme hjerte Audhild. Det vil jeg alltid bære med meg. Jeg drømte om deg i natt, du sto med armene ut og jeg møtte deg i en varm klem, akkurat slik vil jeg huske deg. Jeg tenner lys for ferden din videre over til den andre siden, jeg vet du vil finne nye eventyr der. ️

Dear Audhild🦋 You are not here on the earth but You are where You belongs to. I will never forget you and will keep You in my ️ Always ️ thank You for your knowledge, kindness, understanding, passion, care and love. You were never judging anyone for anything and finding always something good in every single person and situation. Looking from the perspective is changing lives of all of us. Thank You for changing mine 🙏🏻 Fly my Dear with love and joy wherever You are🦋🦋🦋 and be this inside voice in me just in case, if I will loose a path. I believe that you are not resting in peace but inspiring other beings there, where You are now ️ Dziękuję I pamietam ️

Så stille,så stille gikk solen ned.
Sov du,vår kjære,og hvil i fred @

Så lukker jeg deg i mitt hjerte og gjemmer deg innerst der inne. Der skal du få bo som et kjært og dyrebart minne.

Kjære vakre Audhild. Vi vil SAVNE deg og all din kjærlige omsorg du har gitt Teodor og meg i vanskelige tider.Livet blir aldi det samme uten deg.Vi sees igjen .

Tusen takk for at du lærte meg se alt det vakre rundt meg i en verden jeg aldri klarte finne min plass. Du ga meg en kunnskap og mulighet til å føle meg bra nok som jeg var. Og jeg er nå den jeg ønsker være. Gjennom dine kloke ord stoler jeg nå på meg selv og du har gitt meg så mye jeg for alltid vil huske deg for. Hører stemmen din inni hodet mitt som fortsatt viser meg vei. Du er alltid med meg, Audhild. Alltid.

Takk for at du så meg, at du gav meg troa og hjalp meg å finne riktig rettning🙏 Hvil i fred

Det var uforståelig nyhet at Audhild var død; men det er sant. Jeg føler med dere alle sammen, som stod henne nær. Audhilds mor Ragnhild var min kusine. Ragnhild og jeg besøkte Skjeberg kirke i USA i 1997, og Audhild hentet oss på flyplassen ved hjemkomst. Hun var så ivrig etter å høre. Audhild virket så livsglad. Jeg lyser Guds Fred over Audhilds minne.

norsk /english
Noen Minneord til et vakkert og varmt og savnet menneske -
Some poems for the most beautyful soul in my life.

Jeg står på stranden.
Et skip heiser sine hvite seil i morgenbrisen
og legger ut over havet.
Jeg betrakter henne helt til hun forsvinner i horisonten,
og en ved min side sier: ''Hun er gått bort''.
Hvor har hun gått At jeg mister henne av synet
skjer med meg, ikke med henne.
Nettopp i det øyeblikket noen sier:
''hun er borte'' er det andre som ser henne komme.
Andre røster tar opp det glade ropet:
'' Her kommer hun ! '' Og det er å dø

av ©Henry Scott Holland

----

Fritt suser trærne rund
hjemmet du elsket. Farvel nikker
blomstene du vernet så tro.
Takk! kvitrer fuglene som dagen deg hilste
Stilt hvisker vinden:
Vi elsker deg din vakre sjel
nå får du lidt ro

----

I am standing on the seashore.
A ship spreads her white sails to the morning breeze
and starts for the ocean.
I stand watching her until she fades on the horizon,
and someone at my side says: She is gone. Gone where
The loss of sight is in me, not in her.
Just at the moment when someone says, She is gone,
there are others who are watching her coming. Other voices
take up the glad shout, Here she comes! That is dying.

by ©Henry Scott Holland
----

Death is nothing at all; it does not count.
I have only slipped away into the next room,
I am I and you are you.
Whatever we were to each other, that we still are.
Call me by my familiar name.
Speak to me in the easy way which you always used .... Play,
smile, think of me .... All is well.

by ©Henry Scott Holland